Sunday, December 16, 2012

Nå er det din tur til å velge

Jeg fikk denne av en venn, som fikk et valg. Det fortalte meg at også jeg må velge.
Det har jeg gjort.
Nå er det din tur til å velge...

Gyllent innpakningspapir ...

Historien handler om en mamma som for en tid siden var svært streng med sin
5-årige datter. Jenta hadde sløst med en rull, svært dyrt, gullfarget innpakningspapir.
Det var trangt med penger, og hun ble ennå sintere da hun så at datteren
hadde brukt papiret til å dekorere en gammel eske som hun la under juletreet.

Men dagen etter ga jenta esken til sin mor, og sa: 'den er til deg , mamma...'

Mammaen fikk selvsagt dårlig samvittighet for sitt sinne dagen før, men det
blusset fort opp igjen da hun åpnet esken og fant at den var tom.

Hun sa sint til sin datter: 'Vet du hva, unge dame, når man gir bort en
pressang, er det faktisk meningen at det skal være noe i den...'

Dattern fikk tårer i øynene, og sa: '... men mamma, den er ikke tom. jeg
har blåst kyss i den til den ble helt full...'

Mammaen falt på kne, og ba sin datter om unnskyldning for at hun hadde vært
så sint...

Kort tid etter mistet datteren livet i en ulykke. Og det ble sagt at moren
beholdt den gyllne esken ved siden av sengen så lenge HUN levde.
Når hun følte seg trist eller hadde det vanskelig, åpnet hun esken og tok
ut et 'kyss', og minntes kjærligheten fra datteren som hadde lagt dem der.

En fantastisk følelse dette... den gave å ha en 'eske' full av hengivenhet,
kyss og kjærlighet fra våre barn, familie, venner og våre nærmeste...
Det finnes intet mer verdifullt enn det.

Du har nå to valg:
1 Send dette videre til dine venner, eller...
2 slett dette, og lat som om det ikke har berørt deg i det hele tatt...

Som du skjønner, valgte jeg å sende dette videre.

Venner er som engler, som løfter oss opp på våre føtter, når våre vinger
har problemer med å husk hvordan man flyr...

Hvis du får dette tilbake, vet du at dine venner også tenker på deg...


Ha en fin dag, kjære venn...
Vend ansiktet mot sola og legg skyggene bak deg.




No comments: